Jeg møtte deg på flaskejakt, på en lumbuger plass, møtte blikket ditt og så at begge tenkte: Hva faen gjør du her? Litt sånn, positivt overrasket liksom.
Bare lirte ut av meg et eller annet om at det var en fin dag å samle flasker liksom. Møtte deg igjen ved en senere anledning og jeg ville gi deg litt av panten min og du ble glad. Møtte senere venninna di. Hun som passa på deg. Som ikke er her nå. Magdalena. Som rørte meg.
Så jeg har bestemt meg for å gi deg panten min nå og en stund framover. Nærmere bestemt fram til 6. november. Så tipper jeg du får kommet deg hjem og får fiksa og ordna litt der. :-). Ingen spørsmål her. Stoler på deg. Jeg vet at du deler med henne og familien din. Snakkes snart igjen Maria.
